Vitjingar sidan 25.06.2010

Søk i denne bloggen

torsdag 13. januar 2011

Broddar på beina og i hovudet.

Broddar er etterspurde for tida, ikkje berre av pensjonistar, men og av meir motemedvitne folk. Ein har skjøna noko av det fysikken forklarar om samanhengen mellom frikson og underlag. Friksjonskrafta kan aukast på to måtar. Anten ved å gjera seg tyngre, eller å endra kontaktflata med vegen. 
Men sjølv om julehøgtida med mykje godt på bordet har gjort ein god del  med vekta hos folk flest, er dette likevel langt frå nok når det gjeld å ha eit trygt fotfeste om dagen. Difor må det gjerast noko med kontaktflata ein har med vegen, og her kjem broddane inn. For å unngå uønska nærkontakt med bakken, set ein på seg piggar og tek styring over situasjonen.
Å stå på eigne bein er noko å streva etter i mange situasjonar. Vil ein unngå nærkontakt med omgivnadane, er det såleis enklast om ein set piggane på. «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», sa doktor Stockmann. Det kan vel henda at Ibsen trekte dette vel langt. Stockmann fekk ikkje utført all verden, men han fekk jo tenkt sjølvstendige tankar. Verda treng folk som kan det. Ideskaping kjem ofte frå annleis tenkjande.
Å gå gjennom livet utan piggar, er risikabelt. Det fører lett til at omgivnadane kjem så nær innpå kroppen, og ein kan bryta  bein og ta skade på sjela si. Ein blir sårbar, og kanskje eit lett bytte for dei luringane som då kan koma ein alt for nær. Nå er ikkje alle medmenneske i utgangspunktet luringar, men det er likevel best å setja grensepinnane i god avstand frå den innste marka. Berre nokre få skal inn dit. Men nokre må ein ha der, om ikkje gror innmarka til og blir liggande som ei mental og kjenslemessig brakkmark. 
Finns det ein fornuftig konklusjon på dette? Tja, det må jo bli: 
Ha piggane på når du vandrar på usikker grunn, men ta dei av når du er i trygge omgivnadar.
Det er det fine med broddar, dei kan fjernast når dei ikkje trengs lenger. Då kan ein gå vidare med trygge steg utan å trengje så stor friksjon mot verda omkring seg. Eigentleg likar eg meg best der. På bar mark i oversiktleg lende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar