Tomatene raudnar.

Endeleg er eg sjølvforsynt. Eg takkar dei spanske misjonærane som på 1500-talet stjal tomatfrø med seg frå Mexico eller var det Peru, til Europa. Utan det røvartoktet, hadde eg blitt sitjande her å reinska rips med kona. Nå kan eg gå i drivhuset og plukka meg raude tomater. Desse antioksydantbombene som med sitt lykopeninnhald, gjer tomata til verdas viktigaste antioksydantkjelde. Det er, slik eg ser det, mitt store tomatinntak gjennom heile året som held meg så ung, kjapp og stilig.
Og særleg godt smakar dei heimeavla. Frøa kom i jorda innandørs tidleg i mars. Plantene blei sett ut i drivhuset i mai og kom med sitt første raude avkom  tidleg i juli. I løpet av denne tida har eg forsynt dei med kunstig lys i to til tre månader, og elektrisk oppvarming i vekevis i mai og juni. Eg har gjødsla dei og gitt dei nyinnkjøpt så- og plantejord. Kvinnherad energi og FK-butikken har tydlegvis merka seg dette. Dei går ikkje stilt i dørene med slikt.
Tomatene i Sparbutikken kostar for tida rundt 30 kroner kiloen. Det er for ingenting å rekna mot min kilopris. Den passerer nok 100-lappen.
Men så er dei knakande gode og. Det må dei vel vera. Skal tru om det er difor dei raudnar.