Nordlys er og solskin

Eg er på hytta. Samlebu, som vi kallar ho. Rart namn,sa
scooterkøyraren. Kva samlar du på her då, spurde han. Eg samlar energi
her, sa eg. Dessutan samlar eg stundom saman slekt og vener.
Tomflasker samlar eg ikkje på, det berre virkar sånn. Særleg
vinterstid, når børa ut til bilvegen alltid er for tung.
I dag er eg aleine på Samlebu. Eg prøver å samle tankane og halde
fokus. Burde vera ei enkel sak i denne stilla som ligg over hei og
myr, over topp og varde.
Eg var som alltid når eg er her, or senga i 5 tida. Blå himmel og
gryande morgonlys. Kven kan sova då? Mange, men sjeldan eg. Idag skal
eg sluttføra ei utbygging. Smånikra og beisa. Været eignar seg til
slikt, og eg er igang. Men er det noko som er sikkert i fjellet, så er
det at været kan skifta brått og uventa. Regn i bøtter og spann jagar
meg innandørs. Korkje aggregatet, el-reiskapen eller beisekostane
likar dette. Heller ikkje astronomen Ødegård. Han som hadde lova
telemarkingane nordlys i natt, ber for åpen mikrofon i
Telemarksendinga på NRK om at Gislefossen fiksar klarver til kvelds.
Eg ville helst hatt finveret for 6 timar sidan.
Men når eg nå glyttar utover myra og oppover mot Halsenutane, trur eg
jammen at det er Ødegården som vert bønhøyrd. Makalaus fyr.
Så får eg og observera i natt då. For om sola ikkje skin om dagen,
får eg nøya meg meg den aktiviteten ho kreerer nattestid. Det blir
lite soving av slikt, men eg får jo samla meg ny røynsle på Samlebu.
--
Sendt fra min mobile enhet