Når klokka løper løpsk

Det er lørdag midt på dagen når eg viser fram boarding kortet mitt i innsjekkingen på Oslo Airport.  Dei andre som står i køen ved gate 51, skal og til Thailand.  Til saman fyller me ein heil Dreamliner, som Bjørn Kjos endeleg har fått skikk på. DY 7201 er flighten,  og den skal til Bangkok.
I Oslo snør det når me går ombord.  Snøplogane er større, fleire og hissigare enn eg nokon gong har sett dei på Haukelifjell.  Dei jagar snøen,  og lagar eit ragnarok som eg aldri ville køyrd i kolonne etter med min SX4. Men Dreamlineren heva seg høgt over dette snøråket,  og steig mot himmelen som skulle det vera sjølve engelen Gabriel.
Me sette kursen mot aust, flaug vekk frå dagen og inn i natta. Ingen klokker er gyldige lenger.  Me kan gløyme både tid og rom for ei stund.  Å stille klokka rett etter kor flyet er til ei kvar tid,  gav eg opp i 2013. Då flaug eg same vegen med Thai Airwais på nyttårsafta.   Eg meinte det kunne vera kjekt å vite når rakettene skulle skytast opp.  Eg bomma på den kontinuerlige klokkestillinga .  Eg såg ingen rakettar korkje over Turkmenistan,  Afghanistan eller Pakistan.
Denne gongen gjorde eg kort prosess. Idet me passerte Kabul,  skrudde eg klokka 6 timar fram.  Altså til Bangkok tid.  Så lot eg det stå til.
"Nå er det kvelden " sa han i sidesetet. " Nei det er svarte natta " meinte eg.  Tid er noko relative greier,  iallfall når klokka løper løpsk...