Vitjingar sidan 25.06.2010

Søk i denne bloggen

søndag 3. oktober 2010

Vind med futt i

Vi skal arve vinden, er Gunnar Staalesen si 15. og førebels siste bok om Varg Veeum. Boka ligg klar på nattbordet mitt. I lydbokutgåve som eg helst held meg til nå. Det andre familiemedlemmet har lest boka og fått munnkorg. Eg les omtrent aldri krim lenger, men Staalesen har eg ikkje hjarta til å droppa. Eg er jo vestlandspatriot i det lengste. Eg har lukta meg fram til at vinden har noko med vindmøller å gjera. Og om miljøaktivistar, eg hadde nær sagt sjølvsagt. 
Vind kan jo vera så mangt. Me har flau vind og frekk vind. Vind som stryk varsamt mot ein heit panne i sommarvarmen, og vind som riv i nasen og helst er å treffa innandørs. Det bles hardast på dei høgaste toppane, har eg høyrd. Der trur eg og det luktar verst. I dag bles det liten kuling ute. Men inne er det vindstille.
Den før så velakta Beaufort skalaen, kalla den vinden for styrke 6, og sa vidare:

6Liten kuling

Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man gårStore bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt

Eg kan stadfesta at store greiner rører på seg. Eg ser det gjennom stoveglaset. Men eg høyrer ikkje kvining i telefontrådar. Paraply brukar eg ikkje idag, for her er både turt og vindstille inne hos meg. Eg reiser meg nødig frå stresslessen idag, men dei gongene eg har vore nøydd til det, har eg ikkje merka nokon motstand når eg går. Mitt slepande gangalag i litt for store innesko gir jamn og progresiv rørsle over stovegolvet.
Dei einaste skumskavlane og sprøyten eg ser, er i doskåla. Men der er det jo heller ikkje alltid vindstille.
Nei, ikkje rart at ein gjekk vekk frå å bruka Beaufort skalaen i Dagsrevyen . Den gav mykje tvilsam informasjon. 
Sjølv nyttar eg, til liks med Gislefossen, følgjande greie måte for å måla vindstyrke:
Eg riv eit tynt ark i småbitar og kastar dei opp i lufta. Så måler eg kor langt bitane flyg før dei når bakken, og kor lang tid dei brukar på det. Om dei då landar etter 6 meter og brukar 2 sekund på det, er vindhastigheiten 6 : 2 = 3 meter per sekund. Eg har spart mange penger på å nytta denne metoden. Sjølv Clas Ohlson skal ha rundt 1000 kroner for ein vindmålar. 
Eg vonar Gunnar Staalesen og held seg til denne nye måten å omtala vind på i boka si. Altså i meter per sekund. Avleia SI-einingar, som me seier i fysikken.

1 kommentar:

  1. Av og til kan det føles som om vi alt har fått "forskudd på arven" mht vind på disse trakter. Vet ikke hva Staalesen sikter til, men vind brukes i mange situasjoner, bl.a. krig. F.eks. i profetiene "En Engel holder de fire vinder tilbake" for en periode". Altså før det bryter løs for alvor.

    SvarSlett